Politiet

01.05.2020

Politireformen

Målet var et synlig og tilgjengelig politi. Kritikerne hevder at resultatet så langt har vært sentralisering, ressursmangel og at politiet ikke er til stede der de bør. Politireformen er omstridt.

«Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Formålet med proposisjonen er å sikre politiet en organisering som legger til rette for å nå disse målene. Målene innebærer blant annet å gå fra tomme lensmannskontorer til et tilstedeværende politi som befinner seg i lokalsamfunnet, er synlig og tilgjengelig, og som sikrer borgernes trygghet». Dette høres flott ut, men det er ikke dette som har blitt resultatet ... det har blitt færre politiårsverk i små kommuner, og flere i store kommuner. Reformen har gitt dårligere lokalkunnskap og mindre publikumskontakt. Politi og lensmanntjenester hat blitt sentraliserte. Vi ønsker politireformen tilbake-satt til den dekningsgrad politiet hadde før denne ble innført.

For å styrke politiet ønsker vi å dele opp politiets oppgaver i nye avdelinger slik at kompetanse og effektivitet kan fremmes på en mer effektiv måte. Det fører til at politiskoleringen må endres og nye valgretninger og fag innføres i høyskoleutdanningen til politiet.

Saksbehandlingstiden har skutt i været for både de groveste voldssakene og voldtektssaker de siste fem årene. Politiet selv kaller utviklingen «uheldig og bekymringsfull». Tall for 2018, viser at politiets saksbehandlingstider har økt kraftig for de alvorligste sakene, og at de er milevis unna å klare egne frister på de tre kategoriene saker hvor politiet har pålagt seg selv egne frister: Endringen i saksportefølje gir forklaring på at saksbehandlingstiden bare øker! Det er ikke nok folk til å gjøre jobben. Vi ønsker flere ansatte innenfor politiet og gi de muligheter til å komme gjennom saksmengden på en tilfredsstillende måte. Vi må kanskje også endre straffeutmålingene for enkelte brudd på loven som tar visse lovbrytere ut av samfunnet.

NPM ( New Public Management) bygger på en antakelse om at en offentlig virksomhet som likner mer på markedet vil kunne bidra til bedre kvalitet og større effektivitet i den offentlige tjenesteytingen. Tross denne forankringen i en markedstenkning, kan imidlertid NPM ikke oppfattes som en helhetlig teori om og for styringen av offentlig virksomhet. Blant annet vil flere av de anbefalte tiltakene kunne stå i et motsetningsfylt forhold til hverandre. Eksempler er i organiseringen av kommunene og i finansieringen av spesialisthelsetjenesten og høyere utdanning med bruk av såkalt stykkprisfinansiering til erstatning for rammefinansiering. Oppgavene sies å ikke ha de egenskaper som kjennetegner varer og tjenester i et godt fungerende marked. Mange oppgaver er sammensatte og må tilpasses den enkelte bruker. Samtidig er det ikke alltid ønskelig eller mulig å innføre betalingssystemer som kan regulere forbruket av tjenestene. Mange mener at offentlig virksomhet styres av en annen logikk enn den man finner i markedet. Vi vil derfor ikke ha NPM.

Vår fb-side:https://www.facebook.com/partietforfolk